Twitter for Trump-fans

Vil Parler forandre sosiale medier, slik Fox News forandret amerikansk kabel-tv?

Etter en stormende ungdomsforelskelse, som toppet seg med den SOME-overførte arabiske våren, har Facebook og Twitter blitt hyppig kritisert de siste seks, sju årene.

 Den generelle kritikken har handlet om overvåking, datautvinning og avhengighetsskapende algoritmer.

Venstresidekritikken har delvis handlet om techgigantenes monopoliseringstendenser, men også om Zuckerberg & co` laissez faire-holdning til informasjonsflyt og manglende vilje til å opptre som digitale portvoktere. Mange har ønsket sanksjoner mot spredningen av konspirasjonsteorier, fake news og løgnaktig politisk reklame. Dessuten har det vært krav om at troll og tastaturkriger bør kastes av plattformene. 

Kritikken fra høyresiden, særlig i USA, har vært stikk motsatt. Flere medlemmer av det republikanske partiet har ment at Twitter og Facebook har gått for langt i å sensurere politiske ytringer. Det hevdes også intervensjonene har hatt en politisk slagside. 

Med en så mangehodet kritikk, skal det mye til å gjøre alle til lags og SOME-gigantene har lyttet mest til venstresiderøstene. Konspirasjonsteoretikere som Alex Jones og Mike Cernovich har i tur og orden blitt kastet av plattformene. Provokatører som Milo Yiannopoulos og Gavin McInnes har også fått kontoene sine slettet. Under valgkampen ble også Donald Trumps oppdateringer flagget, og både Facebook og Twitter stakk kjepper i hjulene for spredningen av New York Post-historien om Joe Bidens sønn Hunter. 

Begrunnelsen for treneringen av sistnevnte historie, var at funnene stammet fra lekkede dokumenter. Dette ble i trumpianske sirkler oppfattet som en usedvanlig tynn begrunnelse, all den tid New York Times historien om Trumps selvangivelse – en historie som uforstyrret gikk sin seiersgang på sosiale medier omtrent på samme tid - også stammet fra lekkede dokumenter. I ettertid har Facebook og Twitter utbrodert hvorfor Hunter Biden-casen var et særtilfelle, men det etterlatte inntrykket blant mange Trump-velgere er likevel at techgigantene anvender et sett av prinsipper overfor høyresiden, og et annet sett av prinsipper overfor venstresiden.

Da jeg, som utenriksreporter for TV2, dekket protestene i kjølvannet av valgresultatet i november, traff jeg for første gang folk som hadde boikottet Facebook og Twitter. På dette tidspunktet intervenerte Facebook mot spredningen av valgfuskpåstander, og Stop The Steal-grupper var fjernet. Mange av demonstrantene jeg snakket med, hadde funnet hverandre via den alternative plattformen MeWe. Da jeg spurte dem om Facebook og Twitter, veltet agget opp i dem, slik jeg bare var vant til at det gjorde når Trump-supportere snakket om CNN. Merkelapper som liberale kartell og folkefiender dukket opp i tiradene. Soyboyene i Silicon Valley vil ikke la oss høre sannheten, sa en fyr med hyttende neve og hyperfokuserte øyne til meg. 

Jaja, demonstranter er demonstranter, tenkte jeg etterpå. Men da jeg senere søkte litt rundt, fant jeg ut at populariteten til de alternative SOME-platformer var bredere enn jeg antok. MeWe var på dette tidspunktet den nest mest nedlastede gratisappen i USA. Parler nummer en. Da jeg selv lastet ned Parler, så jeg at tv-personligheter som Tucker Carlson og Sean Hannity var svært aktive der. Plattformen fremsto ikke bare som en nødhavn for forviste troll. Det var øyensynlig også et førstevalg. Kunne Parler i fremtiden gjøre et innhogg i SOME-markedet, slik FOX News i sin tid gjorde i kabel-tv markedet? 

Parler ble grunnlagt i 2018 i Nevada og i kulissene lurer ikke en mediemogul ala Robert Murdoch, men de har pengesterke støttespillere med seg på laget, som milliardarvingen og Trump-investor Rebekah Mercer. Mens MeWe for mange fremstår som det høyreside-alternativet til Facebook, så etteraper Parler hovedsakelig Twitter. Isteden for tweets, kan man på Parler poste parleys. Echos har erstattet retweets. Og mens twitterbrukere må begrense seg til 280 tegn, så kan Parler-brukere boltre seg med 1000. 

Når det gjelder ytringsfrihet og redaktøransvar, markedsfører Parler imidlertid seg som en motpol til Twitter. Navnet Parler stammer fra det franske verbet for å snakke, og grunnleggeren John Matze kaller plattformen a public square, altså en møteplass der skravla kan gå fritt. Moderatorene sensurerer sjeldent ytringer, så fremt de ikke er rene oppfordringer til vold eller på annet vis er på kant med straffeloven. Parler har også vunnet en god porsjon sympati fordi de ikke høster brukerdata. Reklamene som popper opp, er altså ikke basert på hva og hvem du liker, og feeden din som sådan er kronologisk, ikke algoritmisk. Dette betyr at den første parleyen du ser når du klikker deg inn på appen, ikke er optimalisert til å treffe reptilhjernen din som en dopaminsprøyte. Du ser den nyeste først, den eldste sist. Parler fremstår på ett nivå som en vintageversjon av Twitter. What`s not to like?

Vel, en hel del vil mange digitale vaktbikkjer si. Brukerdemografien tilter kraftig til høyre og et godt stykke inn i konspiland. Den vanligste bekymringen er videre at Parler vil bidra til en fragmentering av den amerikansk medievirkelighetenen, som allerede er like oppstykket som et puslespill kjørt gjennom en makuleringsmaskin. Forskningsleder ved Stanford Internet Observatory, Renée DiResta, har fulgt Parlers vekst og publiserte nylig en artikkel i The Atlantic med overskriften Right-Wing Social Media Finalizes Its Divorce From Reality. DiResta mener at spiren til Parlers vekst - nemlig at folk på høyresiden opplever å få stemoderlig behandling av SOME-gigantene - ikke har rot i virkeligheten. 

– Det finnes ingen bevis for at at mainstream-plattformene bedriver sensur basert på politisk tilhørighet. Dan Bongin, som er deleier av Parler og ofte skriver om sensur av konservative, har for eksempel stadig vekk postene sine på topp 10-listene over de mest delte sakene på Facebook, skriver DiResta i en e-post til Minerva. 

DiResta annerkjenner samtidig at Twitter og Facebook har inntatt en mer aktiv redaktørrolle, hvilket hun mener er nødvendig ettersom plattformene historisk sett har vært arnested for alt fra spredning av konspirasjonsteorier til terrorplanlegging. Ifølge DiResta gjentar Parler på opportunt vis konkurrentenes libertarianske ungdomssynder, for å fri til reaksjonære folk på høyresiden. 

– I tillegg til å ha disse libertarianske normene som blidgjør basen, så har Parler også fått med seg profilerte aktører, som har dratt med flere. En av grunnene til at det er vanskelig å etablere nye SOME-plattformer, er at det tar tid å opparbeide nettverkeseffekter. Folk vil være der vennene er. At Parler har lykkes med å få med seg influencere på laget - som igjen har dratt med seg andre prominente influensere - har definitivt hjulpet, skriver DiResta videre. 

Foreløpig har Parler omlag ni millioner aktive brukere. Til sammenligning har Twitter 330 millioner, Facebook 2.7 milliarder. Vi snakker altså om en SOME-lilleputt og flere faktorer vanskeliggjør fortsatt vekst. 

For det første har Parler en uklar inntjeningsmodell. Facebook og Twitter tjener brorparten av sine penger på målrettet markedsføring, der brukerdatahøsting er en essensiell ingrediens. Dette er noe Parler har sagt at de ikke vil drive med. 

For det andre er det verdt å merke seg at de mest prominente Parler-tilhengerne ikke har tatt et endelig farvel med Twitter og Facebook. Igjen er vi altså tilbake til dette med nettverkseffekt. Alle blir, fordi alle er der. 

DiResta foreslår også i sitt The Atlantic-innlegg at folk smått om senn, vil gå lei av Parler: 

"It’s less user-friendly than Facebook, and it lacks one of the primary appeals that Twitter affords its core users: the ability to criticize people at the other end of the political spectrum. For some Trump supporters, the whole point of politics is to “own libs,” but on Parler, there are no libs around to own."

Det vil uansett være interessant å se hvordan veksten, eller frafallet, utarter. Og, ikke minst, hvordan Facebook og Twitter posisjonerer seg i kjølvannet av Parlers vekst. Statistikk fra Apptopia viser at nedlastning-formtoppene til Parler sammenfaller med omdiskuterte Twitter og Facebook-intervensjoner. Da Twitter, under Black Lives Matter-protestene i Minneapolis i sommer, flagget Trump-tweeten "...when looting starts, shooting starts..." gjorde Parler et historisk byks på nedlastningslistene. Slik fortsatte det også utover høsten med Huntergate og sensurerte valgfusk-konspirasjonsteorier. 

Så kan man saktens spørre seg: Var det bra at plattformene tok grep mot valgfuskpåstander? Gjorde de USA hakket mer sivilisert i en sårbar stund? Eller beredte de grunnen for nye informasjonssjonsiloer? Vi får aldri svaret. Men Parlers tilblivelse og popularitet må uansett være et interesssant case for de som vil studere trykkokereffekten fremover. 

Denne saken sto på trykk i Minerva.