Et alternativt portrett

Noen healere hyres inn for å rense hus. Oddmar Remøy har hyret inn seg selv for å rense hele Sunnmøre.

Det bor en underlig gråsprengt en ute på den ytterste nakne øy. Han har aldri rodd til Danmark etter korn, men mener livet har vært som en lang rotur i motvind. Han har sheriffskjegg og berserkblå øyne. Han er stiv som en statue når han går. Han lukter sjø og spiser torskechips. Han har to pendler i lomma og en spesiallaget orgonitt rundt halsen. Han kaller seg healer. Han kaller seg sjaman. Han kaller seg spåmann. Han kaller seg livsguide og menneske. Han vet at andre bare kaller ham NAV-er. Han forstår at de ikke forstår ham. Han forstår ofte ikke seg selv. Han mener det er umulig å lage et portrett av ham uten at det blir fullstendig overfladisk.

Han flyttet til Cochin i Kerala i India da han var fem. Han vokste opp vegg i vegg med en danseskole for elefanter.Han husker de støvete gatene. Han husker lukta av solvarm kloakk. Han husker fargene i de religiøse prosesjonene. Han husker det så sterkt at han sliter med å huske det som skjedde før og siden.Han gikk på misjonsskole. Han måtte pugge bibelvers og fikk juling om han ikke husket dem. Han så hvem som var kristne og fikk avsmak for kristendommen.Han hadde sin første religiøse opplevelse. Han mener bevisstheten ble omprogrammert. Han skulle aldri igjen akseptere noe som stred med det han allerede hadde erfart og akseptert.Han ble kjent med indere. Han ble kjent med gudene deres. Han så at de valgte gudene sine selv. Han forsto at de hadde en subjektiv tilnærming til religion. Han bestemte seg for å skape sin egen tro. Han ville også velge hva som var viktig for ham.

Han flyttet tilbake til Norge. Han hadde lest hundrevis av bøker og rakk ofte opp hånda. Han ble mobba og fikk juling. Han slo tilbake og tok artium og bachelor i naturforvaltning og ble fisker. Han reparerte garn. Han ble utbrent og uføretrygdet. Han tok mer utdannelse.

Han drev spesialundervisning på ungdomsskolen på Herøy. Han ble uføretrygdet igjen. Han kom seg ikke opp fra senga. Han satt stille i en stol i dagevis. Han svettet på halve kroppen, det var som om det gikk en strek nedover, han var silvåt på den høyre siden og tørr på den venstre. Han mener det var et utslag av en alvorlig nerveskade, som om han hadde deltatt i krig, men han har ikke deltatt i krig. Han tror symptomene er prisen han må betale for evnene sine. Han definerer kroppen sin som sjamanistisk. Han definerer sjamanistiske kropper som hypersensitive. Han mener det er vanskelig å ha en sjamanistisk kropp og å være i fullt arbeid samtidig. Han tror uførheten skjedde av en grunn. Han tror grunnen er at han skal hjelpe Gaia, også kjent som jorden.

Han går lange turer i naturen. Han stanser foran trær og tuer, lukker øynene og strekker ut armene. Han bruker kroppen som måleinstrument og estimerer jordskorpas energinivåer. Han noterer seg en disharmoni. Han tror disharmonien skader både mennesker og dyr.

Han har lest om britiske ley lines på internett. Han mener det også strømmer sterk energi mellom gamle kultplasser på nordvestlandet. Han tror det er energibalansen i disse kraftlinjene som er skada. Han tror kraftlinjene kan heles av orgonittsteiner, som ifølge leylines-kjennere gjør negative energier positive, slik autotune gjør sure toner rene. Han har sett videoer på youtube der orgonitter legges i blomsterpotter og får dødsdømte blomster til å blomstre. Han erkjenner at orgonittlæren anses som kvasivitenskap, men han mener den anerkjente vitenskapen er fylt at kjettere.

Han kjøper orgonitter for tusenvis av kroner på internett. Han klatrer fjell og leter seg frem til det han kaller energirike miljøer. Han graver ned orgonittene rundt strømmaster og mobilmaster. Han merker at de umiddelbart kalibrerer de negative energiene. Han ser opp på himmelen og enser at blåfargen har blitt dusere. Han ser ned på husene ved fjorden og tenker at han har gjort naboene en tjeneste. Han tenker at den nyetablerte energibalansen vil gjøre dem lysere til sinns. Han tror de snart vil bli snillere mot seg selv og hverandre.   

Han går hjem og fortsetter de daglige rutinene. Han leser tarotkort. Han noteter innsikter som dukker opp mens han leser. Han snakker til seg selv og han snakker til meg som intervjuer ham. Han formulerer seg ofte finurlig, som om han har forhåndsformulert det han skal si, øvd seg, kanskje foran speilet. Han sier at livet er en dans med masker. Han sier at det kommer en tid der maskene skal falle.Han sier at i livet er vi alle amatører. Han sier at det ikke er så viktig hva som er sant. Han sier at det som er viktig er hva vi tror er sant.

Han leser det alternative portrettintervjuet.

Han mener det heller bør avsluttes med et dikt han har skrevet selv:

Livet er en flukt

på tankens vinger

som ender i et rike

som er intet her!

Så glem aldri

min venn

at kun flukten

er!

Blir du med?