Denne saken sto på trykk i D1 Magasinet.

Fjern framtid

Det siste året har Nora reist verden rundt og bodd i tolv ulike byer. Samtidig har hun jobbet fulltid på arkitektkontoret i Oslo. 

Sist vår reiste arkitekten Nora Aurora Hallgren (31) på et månedslangt opphold til Cape Town. Senere har hun tilbrakt elleve måneder i elleve byer på fire kontinent. Men, til tross for hva det utstemplede passet tilsier, så har hun ikke vært på ferie. 

– Da jeg var i Sør-Afrika tegnet jeg på et kulturhus på Skedsmo. I Chiang Mai og Kyoto, jobbet jeg på et kontorbygg på Helsfyr, sier hun. 

Mellom fjellturer, sightseeinger,  ziplining og rafting, så har det også blitt tid til å tegne loftsleiligheter. 

– Når teknologien ikke svikter, er jeg like produktiv som hjemme. 

Målrettet reklame

Men før dette, før ferien som ikke er ferie, satt hun foran datamaskinen hjemme i et vintersørpete Oslo. Hun ønsket et avbrekk fra byen, men ikke fra jobben. Og så, slikt som gjerne skjer i algoritmenes tidsalder, dukket  en "svært målrettet annonse" opp på skjermen. Avsenderen sa de kunne hjelpe henne å ta med jobben ut i verden. Arbeidskontor, leilighet, kveldsaktiviteter, ja til og med reisevenner, kunne de ordne i byer som Lisboa, Kuala Lumpur og Mexico City. Alt hun trengte, var å søke. 

– Det fristet, men jobben min er ikke den enkleste å reise med. Som arkitekt sitter jeg mye foran dataen, men jeg må også ut på byggeplassen og være med i prosjekteringsmøter. Det virket derfor som en fjern drøm og jeg slo den fra meg. 

Men tanken kvernet likevel videre i bakhodet, og det slo henne at det var for dumt å ikke prøve. Hun slang derfor inn en søknad.

Åndelig tilstede

Da hun ble antatt til programmet, føltes det for sent å snu og hun tok seg flid med å overbevise sjefen.

– Jeg laget en presentasjon, der jeg foreslo implementering av noen digitale verktøy, som kunne gjøre meg tilgjengelig og synlig, selv om jeg var langt borte. Jeg ville fortsatt delta på ideprossesene og ikke falle ut av kontorhverdagen. 

På kontoret jobbet de allerede i et tegneprogram, der oppdateringer ble lastes opp i en felles fil. Slikt sett trengte hun bare VPN-tilgang til kontorserverne. Møter kunne avvikles på Skype. 

– Da jeg pitchet det for sjefen, la jeg også vekt på at dette kunne være av verdi for kontoret i framtiden. I første omgang fordi man får prøvekjørt verktøy og rutiner, slik at man senere kan sende medarbeidere ut i verden, hvis det går bra, men også fordi det kan være til hjelp for kolleger, som av og til må være hjemme med syke barn eller av andre grunner må fjernjobbe. 

Hun forpliktet seg også til å sende faglig påfyll i retur. 

–  I hver av byene ville jeg fordype meg i lokalarkitekturen, samt dra til de mest spennende arkitektprosjektene og ta bilder. Jeg kalte disse småeksursjonene for Architectours og lovet å  presentere månedlige bildeforedrag fra hver av byene. 

Sjefen ga henne klarsignal til å dra. 

Før Nora satte seg på flyet, trykket hun opp en fullformats pappfigur av seg selv og plasserte den ute i det åpne kontorlandskapet. Slik ga hun kollegaene en daglig påminnelse om at hun var der, selv om hun ikke var der. 

Logistikkmessig outsourcing

Nora er nå bare en av over 600 mellom 22 og 65 år, som reiser fra by til by i regi av arbeidsreisebyrået Remote Year.

I hver av byene møtes deltagerne av inflyttingsklare leiligheter, kontorfellesskap og  byguider, som har et ferdigsnekret aktivitetskalender klar for for dem. På en mandag kan de dra på språkskole. På en tirsdag på keramikkurs. På en søndag bader de med elefanter i jungelen. Slik går dagene.

Outsourcingen av logistikk og organisering, koster deltagerne 2000 dollar i måneden.  

– Det tar tid å planlegge kveldsaktiviteter, særlig hvis man i tillegg må skaffe seg leilighet og kontor i en ny by, sier grunnleggeren av Remote Year, Greg Caplan. – Hvis deltagerne hadde gjort alt dette på egenhånd, så hadde de måttet kuttet kraftig ned på stillingsprosenten sin. Vi gir dem muligheten til å jobbe fulltid og samtidig ha et fullverdig sosialt liv. 

Reisegruppen består ifølge Caplan av folk fra alle yrkeskategorier.

– Den globale nomadetilværelsen er ikke lenger forbeholdt motkulturelle teknologifantaster. På programmet vårt finner du alt fra revisorer via advokater til dubbeskuespillere.

Stedsuavhengig arbeidsliv

Selv jobbet Caplan for nettstedet Groupon, da han i 2014, uten å helt være klar over det, grunnla Remote Year.  

– Under en middag spurte jeg vennene mine om vi i skulle ta med oss jobbene ut i verden. Da de så rart på meg, veltet trassheten opp i meg. Jeg gjentok forespørselen på sosiale medier og fikk 50 000 svar i løpet av noen dager. 

Da Caplan så responsen, innså han at han var iferd med å forme en bedrift snarere enn et turlag. Senere har han fått flere titalls millioner i oppstartsmidler og det er ventelister på programmet.  

– Jeg tror populariteten skyldes to ting. For det første verdsetter unge opplevelser mer enn materielle goder. Det andre utviklingstrekket, som har muliggjort populariteten, er at arbeidslivet er i ferd med å bli stedssuavhengig. Omlag halvparten av alle moderne jobber kan løses utenfor arbeidsplassen. Folk innser at de ikke trenger å sitte låst til den samme pulten dag ut og dag inn. 

Tilbake til fortiden

I 1997 spådde Tsugio Makimoto og David Manners at det tjueførste århundret igjen ville bli nomadenes tidsalder i boka Digital Nomad.

Rimeligere mobile arbeidsverktøy og bedre internettdekning, samt et stadig mer freelancebasert arbeidsliv, ville berede grunnen for fjernjobbing og dermed også for digitale nomadeliv, ifølge sosiologene. 

I etterpåklokskapens lys, ville antagelig Makimoto og Manners lagt til prisraset på flyreiser i fremtidsregnestykket.  

22 år senere, ser det uansett ut til at spådommen har fått et visst fotfeste. Billige byer med god internettilgang, som Chiangs Mai og Ubud, overstrømmes av digitale landstrykere. Hvert år arrangeres det store arbeidslivskonferanser for dem og Estland har som første land i Europa innført en visumordning spesialtilpasset nettopp digitale nomader.

Nomadeøkonomiens vekstvilkår

I floraen av oppstartsbedrifter, som har oppdaget nomadeøkonomiens vekstvilkår, finnes blant annet Nomad Cruise, som frakter digitale nomader over Atlanterhavet og tilrettelegger for arbeid ombord. 

Andre aktører, som Hackers Space og Roam, tilbyr betalende å benytte seg av ulike kontorfellesskap rundt om i verden. 

Caplan spår at arbeidsgiverne i fremtiden blir de fremste pådriverne for at flere arbeidstakere blir stedsuavhengige og viser blant annet til datagiganten Dell, som har et uttalt mål om at halve arbeidstaben skal fjernjobbe innen 2020. 

– Det er  dyrt med kontorplasser i store byer, så arbeidsgivere er helt klart tjent med det. Tenk hvor mye for eksempel Google ville spart om de flyttet større deler av arbeidsstokken sin ut av de dyre lokalene i Silicon Valley. En fleksibel bedrift kan også tiltrekke seg arbeidstakere fra overalt. De trenger ikke å begrense rekrutteringen til en 30 kilometers omkrets rundt hovedkvarteret. 

Miljøregningen

Hvor mange digitale nomader det finnes i verden er vanskelig å tallfeste, men Beverly J. Yuen Thompson, som forsker på fenomenet, hevder det er en liten, men voksende gruppe. Veksten uroer henne. 

– Det åpenbare problemet er karbonavtrykket de etterlater seg. Dessuten har dette gjennomtrekket av vestlige arbeidstakere i lavkostnadsland en negativ innvirkning på boligprisene der.

Yuen Thompsons har dybdeintervjuet 38 digitale nomader. Inntrykket hun sitter igjen med er også at mange av dem får en løsere tilknytning til arbeidslivet etterhvert som de farter rundt i verden. 

– Remote Years deltagere er ikke representative. De fleste digitale nomader er freelancere. Friheten mange av disse først omfavner, blir etterhvert en byrde. Det er tøft å jobbe fra prosjekt til prosjekt, særlig når man er langt hjemmefra. Arbeidsgivere tar heller ikke særlig godt vare på arbeidstakere, som de slipper å se i øynene på daglig basis. 

Mange av de Yuen Thompson snakket med tok seg etterhvert ikke råd til skikkelige helse- og reiseforsikringer. 

– Den økonomiske uforutsigbarheten får livstilskonsekvenser. Mange av dem skroter også planene om å stifte familie. 

Remote family

Caplan mener Remote Year-programmet, som innerholder aktiviteter med lokalbefolkningen på de respektive stedene, gjør deltagerne til miljøbevisste verdensborgere, snarere enn miljøsyndere. 

Han er heller ikke enig i at en digitale nomadetilværelsen er uforenlig med familieliv og ser ikke bort ifra at de en gang i fremtiden vil skreddersy opplegg for reisende familier.

– Det vil kreve en annen infrastruktur enn vi har i dag, blant annet med barnehage- og skoletilbud, men det er noe jeg gjerne vil gjøre. 

At prisen for frihet er økonomisk uforutsigbarhet, mener han er en myte .

– Digitale nomader er attraktive arbeidstakere, også for faste ansettelser. De er ofte faglig oppdatert, da de stadig interagerer med folk fra alle verdenshjørner. I tillegg viser arbeidslivsundersøkelser at folk er mer produktive når de jobber selvstendig utenfor arbeidsplassen. Det er i det hele tatt all grunn til å tro at den  mer stedsfleksible arbeidshverdagen, som brer om seg, gir både stedsfleksible arbeidstakere og arbeidsgivere et konkurransefortrinn.

Prøvekanin

Noras jordomreise nærmer seg slutten og arbeidsgiveren hennes, Enerhaugen Arkitektkontor, er blant dem som overveier å tilby de ansatte å jobbe mer utenfor kontoret i fremtiden. Før dette blir et alternativ til den vante arbeidshverdagen, trengs imidlertid en grundig evaluering av året som har gått og Nora har sine tanker om hva som har fungert og ikke.

– Mye av det jeg fryktet ville være problematisk, som tidssforkjellen og kommunnikasjonen hjem, har gått greit. Møter har blitt lagt til de timene på døgnet hvor vi har overlappende arbeidsdag, og jeg har hatt en klar plan for hva jeg skal gjøre hver dag. 

Hun tror samtidig kollegaene tidvis har ønsket at den todimensjonale pappversjonen av henne på kontoret, var byttet ut med den tredimensjonale orginalversjonen. 

– Det er nok vært litt frustrerende for dem at de ikke bare kan svippe bortom pulten min, hvis de lurer på noe, men når det er sagt, så er jeg sjeldent mer enn en skypesamtale unna. 

Teknikken har også vært litt ugrei. 

– Jeg slet en stund med VPN-forbindelsen til kontorserverne, og det var veldig kjipt da grafikkortet på datamaskinen tok kvelden. Da måtte jeg sitte oppe midt på natta og ringe supportavdelingen hjemme i Oslo.

Fjern framtid

Hun er likevel langt ifra sikker på at den omreisende arbeidstilværelsen nødvendigvis representerer et unntaksår i livet hennes. 

–  Det skal bli godt å komme hjem, men jeg tipper reiselysten snart vender tilbake og nå vet jeg at dette er mulig. Neste gang vil jeg imidlertid tilbringe litt lenger tid i hver by. En måned er ikke mye når man jobber. 

Mange av reisekameratene til Nora vil også fortsette å leve nomadisk. 

– Noen snakker om at de vil ha flere baser rundt om i verden. Andre vil bare

 bo et annet sted enn der de jobber.  Vi har også et par i gruppa, som sier at de "intervjuer byer". De reiser rundt på jakt etter en by der kan bosette seg for godt. 

Mens Nora har reist rundt, har kontoret i Oslo utvidet staben, men blitt værende i det samme kontorlokalet. Underveis i prosessen måtte de flytte rundt på ting og i øyeblikket har hun ikke en kontorpult å vende tilbake til.

– Muligens blir jeg pent nødt til å fjernjobbe i fremtiden.