Metromonologer
Noen ganger, mens jeg sitter på t-banen, slutter jeg å tenke på folkene rundt meg som ekte mennesker.
Det føles litt som å se en actionfilm, der man blindt aksepterer at bipersoners liv er underordnet og mindre viktige enn protagonistens. De sitter bare der uten navn og uten å åpne munnen. Statister til virkeligheten som utspiller seg på innsiden av ens eget hode.
Ved å lage denne dokuserien ville jeg krympe avstanden som kan oppstå mellom mennesker i tettpakkede forsamlinger.
Jeg ville vise at en t-banevogn i realiteten er en magisk boks fylt med drømmer og historier.
(Disse videoene ble publisert på Aftenposten i mars 2017.)