Gutteskolenes gjenkomst

Gutter henger stadig lenger etter jentene på skolen. I USA tror mange at kjønnsdelte skoler kan løse guttekrisen.

Timen avbrytes av trashketball.

En tidløs rampestrek i amerikanske klasserom, der elever krøller papirrask om til små baller og hiver dem mot søppelbøtta, gjerne mens læreren skribler på tavla. Men her kaster ikke elevene i smug. Papirkulene dumper ikke innom intetanende bakhoder og læreren kjefter ikke på elevene. Han har funnet fram en ekstra søppelbøtte og plasserer den til venstre for kateteret. 

– Hvis du tror svaret er ja, så kaster du papirkula oppi denne. Hvis du tror svaret er nei, så sikter du på den andre. Dere får ett poeng for å sikte mot riktig bøtte. Tre hvis dere treffer. Så, heter jødenes hellige skrifter toraen? Ja eller nei? 

Kulene flyr til venste og høyre, treffer innsiden og utsiden av bøttene, fyller dem snart til randen. Læreren riter opp målpoengene på tavla. Så fortsetter han å snakke om Kanaan i førkristen tid.

Skoleeksempelet

Boys Academic Leadership Academy åpnet portene i 2017, som den første moderne offentlige gutteskolen i Los Angeles. Skolen ligger i bydelen South Central, gangsterrappens historiske kraftsentrum, der gjengkriminalitet og arbeidsledighet er vedvarende samfunnsproblem.

– Gutter er en utsatt gruppe, særlig afroamerikanske gutter på denne siden av byen. Vi må gjøre undervisningen relevant for dem, så de har lyst til å gå på skolen. Mye av undervisningen er derfor praktisk. Vi vet også at gutter ofte motiveres av konkurranse, så vi forsøker å å tilføre et konkurranseelement til undervisningen så ofte som mulig, sier rektor Donald Moorer. 

Skoledagen starter med en utendørssamling. Elevene har den siste uka konkurrert om utmerkelser basert på god oppførsel og rektoren kunngjør resultatene. Klassen som vinner hopper av glede i en kakafoni av high fives. De som taper, blir stående igjen i en såkalt intervensjonsirkel, der rektoren gir dem en moralpreken.

Armer kroker seg så sammen. I kor leser de Invictius, et dikt skrevet av den viktorianske poeten William Ernest Henley etter en beinamputasjon.

– I am the master of my fate, I am the captain of my soul!

 Morgensamlingen, diktlesningen og flere andre ritualer er lånt fra Eagle Academy-skolene i New York. Eagle Academy har spesialisert seg på å undervise vanskeligstilte afroamerikanske gutter og kan skilte med at 87 prosent av elevene fullfører grunnskolen, landsgjennomsnittet er på 59. 

– Det Eagle har fått til er fantastisk. Hundrevis av gutter som statistisk sett skulle endt opp i fengsel, er nå på college. Kan de, så kan vi. Jeg håper vi blir en klynge av gutteskoler i Los Angeles i løpet av de neste årene, sier rektoren.

Superhelter

Andrew Cawley står ute i skolegården og vifter med et ark tettskriblet med  superhelter. 

– Se, her har du Concrete, som er laget av sement, men som endrer form når han entrer  nye galakser. Dette er Captain Infinity, som leder League of Justice. Og dette er annen superhelt jeg har funnet på. Han kan lage våpen av is. Isøkser, ispistoler og isbazookaer. Alt som League of Justice trenger når de kriger mot League of Injustice.

 – Hva er den største forskjellen på denne skolen og den forrige du gikk på?

Andrew får en tåkete glans i øynene. Øynene glir vekk fra skolebygningen og opp mot himmelen, ut i verdensrommet. Skoleklokken bringer han omsider tilbake til skolehverdagen, en klokke som forøvrig ikke ringer, men pumper ut Star Wars-kjenningmelodi. 

Elevene strømmer inn i klasserommene og Andrew trasker etter.

–  Den forrige skolen jeg gikk på var 100 år gammel, så der var undervisningen sånn som den var for 100 år siden. Her er undervisningen gøy. Jeg har også kommet på masse superhelter etter jeg startet her og lærerne liker historiene mine. Samtidig får jeg bare A`er og B`er på prøvene. Før fikk jeg B`er og C`er.

 Inne i klasserommet er elevene igang med å lage papirdrager. Læreren viser hvilken form de må ha for å få oppdrift, samt hvordan aerodynamisk undertrykk virker.På et av bordene står Kamoryn Kees og Zyland Gries og fikler med en hyssing. 

 – Fordelen med gutteskoler er at man slipper å bli distrahert av jenter, sier Kameron. 

– Nå som det er valentine, så er det for eksempel ikke så mye mas om hvem som har date og ikke. Det blir først et tema etter skoletid, sier Zyland. 

Vanligvis går elevene med skoleunifom, men i dag er det fredag, casual friday. Rektoren går derfor mellom klasserommene og sjekker at ingen går med hodeplagg. Han stopper ved bordet til Zyland og Kameron, inspiserer spilene på dragene og gir dem en tommel opp

– I fremtiden vil de fleste jobber være innovative. Vi forbereder dem på den fremtiden. 

Rektoren beveger seg videre innover i klasserommet, napper av et par hetter i forbifarten.

– Guttene våre lærer teorier gjennom praktisk problemløsning, både fordi de trenger det og fordi samfunnet vil trenge det. Mange av de vil jobbe med design, robotikk og koding.

Guttekrise

Det er ikke mer enn et tiår siden kjønnsdelte skoler var ansett som en etterlevning fra fortiden  i USA. 

Etter utdanningsloven No Child Left Behind Act gikk gjennom kongressen i 2001, løsnet imidlertid utdanningsdepartementet på lovgivningen, som forbød kjønnsdelt undervisning i den offentlige skolen. Gutte- og jenteskoler poppet snart opp over hele det amerikanske kontinentet, samt skoler som skilte kjønnene i enkeltfag. 

Ifølge en opptelling var det bare 34 offentlig skoler i drift i 2004 med kjønnsdelt undervisning. Ti år senere var nummeret 850. 

– Årsaken til veksten er at foreldre ser at det virker, sier Michael Gurian. 

Han har skrevet boka The Minds of Boys: Saving Our Sons From Falling Behind in School and Life. Det siste tiåret har han vært en profilert forkjemper for kjønnsdelte skoler og alarmist om det han betegner som en guttekrise. 

– Gutter får dårligere karakter enn jentene. Gapet blir stadig større. Vi som forsker på dette ser varselslampe etter varsellampe.  

Varselslampene lyser også i den norske skolen.  

Gutter får gjennomsnittlig en halv karakter dårligere enn jentene i fagene på avgangsvitnemålet fra ungdomsskolen. En av tre dropper ut av videregående. Senere i livet opptar de bare 40 prosent av studieplassene, og særlig underrepresentert er de på prestisjestudiene. 

Kriseutvalg

Et utvalg ledet av Camilla Stoltenberg er nedsatt for å se på hva som kan gjøres for å komme utviklingen til livs. Gurian mener han allerede sitter på løsningen. 

– Ideelt sett bør kjønnene skilles, slik at undervisningen er treffsikker. På gruppenivå er det store forskjeller mellom kjønnenes modning og lærevaner. Hvis man ikke vil skille kjønnene, så bør man tilby et alternativ pedagogisk opplegg.

I likhet med NTNU-forskere Hermundur Sigmundsom, som i 2017 publiserte et studie som viste at jenter i gjennomsnitt kan tre flere bokstaver enn gutter når de starter på skolen, så viser Gurian til at gutter har senere språkutvikling. Han mener også gutter har et langt større behov for aktivitet enn jenter.

– Gutter bes alt for ofte om å sitte stille. Det er en nesten umulig oppgave for mange. Hjerneforskning viser tydelig at gutters hjerner frigjør dopamin når de er i aktivitet og konkurrerer. Det holder ikke med verbal stimuli, slik det gjør for de fleste jenter.  Skoleverket har alt for lenge sett vekk fra disse forskningsfunnene. Kjønnsforskjeller har blitt avskrevet som kulturelle konstruksjoner, men vi vet bedre enn dette nå. Vi må rigge skolen så vi fanger opp potensialet til flest mulig elever, ikke bare jentene. 

Over 60 000 har deltatt på Gurians kurs. Der viser han hvordan de kan innrede klasserom, så de passer for gutter.

– Gutter trenger områder der de kan være fysiske. I tillegg bør læreren bevege seg mer rundt under undervisningen. Det er en fordel om læreren bruker mer grafikk og bilder. I tillegg bør pensumlistene bestå av bøker som i større grad gjenspeiler guttenes interesser.

Kriminalisering av guttefantasien

Foruten om Michael Gurian, så har psykologiprofessoren Leonard Sax det siste tiåret vært den kanskje mest profilerte forkjemperen for kjønnsdelt og kjønnstilpasset undervisning.

Sax startet like etter tusenårskiftet National Association for Single Public Education og har skrevet flere bøker om kjønnsforskjeller. Han mener skoleverket er guttefiendtlig.

– Gutter straffes nå for å gjøre ting de alltid har gjort. Enten det er snøballkasting eller å tegne voldelige figurer. Læreren tror gutter blir voldelige av å dyrke voldsfantasier, men dette finnes det ikke vitenskapelig belegg for. Når gutter stadig vekk får høre at det de driver med ikke er ønsket på skolen, så tenker de skolen ikke er riktig sted for dem.

– Men hvor alvorlig er dette? Mange gutter finner seg til rette utenfor skolen. De tjener bedre enn kvinner. De dominerer finansverden og står bak de fleste techselskapene i Silicon Valley.

 – De fleste menn tar ikke revansje seinere i livet. Menn som taper innenfor utdanningsystem blir også ofte barnløse. Kvinner vil ikke gifte seg ed menn som har lavere utdanning enn dem selv. 

Kritisk til gjenkomsten

Forfatter og kjønnsforsker ved University of California, Juliet Williams, skrev i 2016 boka The Separation Solution om den kjønnsdelte skolens tilbakekomst. Hun mener utviklingen er både uventet og urovekkende i en stadig mer likestilt verden. 

Hun går heller ikke med på at det eksisterer en guttekrise.     

– Dette er bare en krise, hvis man vil gutter skal være overlegne. Joda, hvite jenter presterer bedre enn hvite gutter, minoritetsjenter bedre enn minoritetsgutter, men vi glemmer at alle presterer bedre enn for tretti år siden. Vi bør heller konsentrere oss om å tette prestasjonsgapet mellom raser. Hvite gutter presterer fortsatt bedre enn svarte jenter. 

– Hvis vi følger den logikken, så er det vel også slik at hvite kvinner tjener mer enn svarte menn. Skal vi gi blaffen i lønnsforskjellen mellom kjønnene siden lønnsforskjellene er større mellom raser?

– Det er noe annet. Innenfor arbeidslivet foregår det diskriminering. Det er ingen bevis for innenfor utdanningssystemet. Hvis det hadde vært en reel guttekrise, så vil jeg uansett advart mot kjønnsdelte skoler. Det er en generell misoppfatning at kjønnsrelaterte problemer borger for kjønnede løsninger. Det er ikke riktig. Da befester man forskjellene man i utgangspunktet skal bekjempe.

Williams hevder også at gutteskolene forsterker eksisterende kjønnstereotypier. 

– Mange av disse skolene har en nærmest militær profil, der gutter opplæres i tradisjonell maskulinitet. Som feminist mener jeg at maskulinitet er den neste barrieren vi må bekjempe. Dagens unge jenter lærer at de kan bli rakettforskere og leger, men forventningene til gutter hører  fortiden til. Fortsatt ser vi på gutter som hulemennesker, som er ofre for sin testosteron. Gutteskolene viderefører disse stereotypiene.

Myke unge menn

Utenfor rustbeltebyen Cleveland, omgitt av et velholdt parkanlegg, ruver skoletårnet på University school så høyt opp at det nesten risper opp skylaget. Privatskolen er den nyåpnede offentlige skolen i Los Angeles strake motsetning. Den huser hovedsakelig hvite elever og har eksistert i over hundre år. Samtidig satser også denne skolen på aktiv læring.

 Skolefilosofien er at gutter builders, byggmenn. Skoleporten er smidd av eleveneg det bygges tilsynelatende ting i alle rom på de to campusene. Inne på sløydrommet, høvler elevene på resonanskasser, som skal bli mandoliner. I robotikkklassen jobber to elever med fjæringsmekanisme på en hånd, som skal plassere kasser oppå paller. I det ene hjørnet av kunsthallen glinser en stålblekksprut i skjæret fra et neonrør. I det andre hjørnet sitter Max Baldridge og flikker på en keramikkskål.  

– Jeg synes ikke det er machomiljø her, selv om det bare er gutter. Jeg opplever tvert imot at gutter tør å utforske flere sider av seg selv når det ikke er jenter tilstede. Vi er ikke så redde for å dumme oss ut, sier han.

Baldridge får støtte av flere andre elever, blant annet Drew Novak. 

– Kapteinen på fotballaget hadde også hovedrollen i skolespillet i fjor. Det tror jeg ikke hadde skjedd på en vanlig skole. Elevene her er ikke så opptatt av å tøffe seg.

Eksperimentelle

Rektoren Richard Bryan var selv engang elev på University School. Han mener skolen har forandret seg mye opp gjennom årene. 

– Jeg startet skolegangen min her i 1954. Da hadde vi ikke noe kunstprogram eller valgfrie emner. Nå har vi mer enn 100 klubber i alt fra poesi til romfart. Ved å ha mange slike læringstilbud, finner vi nesten alltid et talent vi kan dyrke fram hos en elev. Vi gjør det bra uansett hvordan du måler oss. Spesielt gledelig synes jeg det er hvordan vi klarer å løfte opp elever med læringsproblemer. Vi opplever at elevene som sliter våger å være ærligere om problemene sine fordi det er et brorskap blant elevene. Det gjør at vi vet hvor vi skoen trykker. 

Bryan mener elevene er forberedt på flerkjønnet verden, selv om de går på en enkjønna skole.

– Elevene lever et liv utenfor skolen. De har søstre og nabovenninner, ofte også kjærester. Halvparten av lærerne våre er også kvinner. Jeg har aldri hørt noen tidligere elever klage på at de manglet trening i omgås jenter da de kom på college.

Livet på mars

Generelt sett presterer elevene på gutte- og jenteskoler godt akademisk, men effekten av kjønnsdeling er likevel omstridt.  Årsaken er at skolene gjerne er private, som innebærer at elevenes foreldrene ofte har god inntekt og utdanning. At utdanning går i arv er gammelt nytt innen skoleforskningen.

Nylig studerte imidlertid et institutt effekten av kjønnsdelt undervisning i Seoul, der elevene får skoleplass gjennom et skolelotteri, altså var det  ikke noen strukturell forskjell på elevenes bakgrunn. Forskingsfunnene viste at både gutter og jenter presterte bedre når de var i enkjønnede klasserom.

En amerikansk studiegjennomgang fra  2014 bekreftet også tendensen, men her var forskjellen mellom kjønnsegregerte og kjønnsblandede skoer så liten at forskerne betegnet den som triviell. 

Leonard Sax mener at kjønnsdelte skoler overhodet ikke garanterer suksess. 

– Kjønnsdelt undervisning kan være et nyttig verktøy, men det holder ikke å bare stue gutter sammen uten å gjøre noen pedagogiske grep. Læreren må være bevisst hvordan formatet skal utnyttes. Hvis ikke man gjør det, så kan det faktisk være en ulempe heller enn en fordel. 

I Los Angeles tverrer det ene ruteflyet etter det andre over himmelen. Under bulderet og under en parasoll, sitter Andrew. League of Justice og League of injustice har de siste timene kriget rundt i hodet hans og tegnearket har fått nye superhelter. Nå har romskipet til League of Justice endelig landa på mars. 

– Vi dro fra en galakse der sola verken er kald eller varm, den er bare en energikilde. Energikilden er i ferd med å eksplodere og vi har fått superkrefter. Jeg vet ikke helt hvor dette skal ende. 

(Denne saken sto på trykk i Aftenposten A-magasinet mai 2018 og i Berlingske tidene august 2018.)