Livstidsdomen

Skogbranner og jordskjelv har gjort det vanskelig å få seg husforsikringer flere steder i USA. Enkelte velger  å bygge seg katastrofesikre betongigloer.

Når man kjører inn til den arizonske småbyen Sedona, kjent for sine rødoransje og westernkulisseaktige fjell, ser man en kuppelformet betongkonstruksjon ruve opp mellom trekronene. Ved første øyekast minner det om et husvær fra fortiden, en overdimensjonert Fred Flintstone-bygning, men slike betongigloer, eller monolittiske domer som de kalles, bygges nå med tanke på fremtiden. 

Den 500 kvadratmeter store domen i Sedona lar seg nemlig verken brenne eller oversvømme. Med sin aerodynamiske form, har den minimalt med vindfang. Og hvis litosfæreplatene skulle begynne å knake, står den stødigere enn nabohusene. 

– Domen lukker seg rundt deg. Man føler man er et sted der man blir tatt vare på, sier Laura Lee, som eier boligen i Sedona sammen med ektemannen Paul Robear.

Livets sirkel

Robear sier likevel det var utseendet heller enn bygningens robusthet som fikk dem til å kjøpe domen. 

– Domen er et kunstverk. Jeg ville bo i et hus som var annerledes og det er magisk å være omgitt av sirkler. Det føles mye bedre enn å bo i en boks. Jeg liker også akustikken, sier han.

Akustikken har faktisk blitt et lokalt fenomen i Sedona og det meste som kan krype og gå av musikere i småbyen har vært innom for å teste romklangen siden Lee og Robeat flyttet inn for to år siden. Mange av dem har erfart hvordan hver lille kvadratmeter av domen produserer sin egen lyd, samt hvordan klangen blir høyere dess nærmere man står sentrum av sirklene.

Lee og Robear sier at det tok litt tid før de selv akklimatiserte seg til romklangen. Det er nemlig lett å bli høylydt og slengbemerkninger kan leve lange liv under kuppehvelvingen. 

– Vi har lært oss til å snakke til hverandre med mykere stemmer og vi tenker oss kanskje om litt ekstra før vi åpner munnen, sier Lee. – Churchill har et sitat som passer godt for oss. Han sa at først former vi byggene, så former de oss. 

Billig byggeskikk

Domer er både billige og enkle å bygge. Så snart man har sementert en platting, trenger man bare å blåse opp en ballong, som man siden sprøyter fra innsiden med boblesement. Legg til en aldri så liten armeringsjobb, og vips, så er huset ferdig. Ofte tar prosessen bare noen dager. 

Arkitekt Dante Amato mener monolittiske domer har en apell blant husbyggere nettopp fordi de er kostnadsbesparende og ekstremværresistante, men legger samtidig til at det ikke alltid er uproblematisk å ha en rund bolig i en verden som ofte er firkantet. 

Sofaer og spiseavdelinger må ofte spesialtilpasses eller skyves ut fra de buede domveggene. Eller, som de har gjort i Sedona, senkes i gulvet. Monolittiske domer er derfor ikke særlig møbelvennlige og arealeffektive. Solinnslippet kan også være sparsomt.

Selv jobbet Amato på en luksusdom på den værutsatte Pensacola Beach i Florida. Denne domen, som sto ferdig på midten av 2000-tallet, skiller seg fra konvensjonellse domer ved at den har et innhogg i fasaden med glassflater. 

– Fremover tror jeg vi vil se flere domer som avviker fra den rigide domskallformen. Vi vil se flere innhogg i fasaden, men også flere domer som inngår i større boligkompleks, der domformen er ett av flere innslag, sier Amato. 

Mark Sigler, som bestilte boligen Amato var med å designe, mener rikfolk må gå foran og bygge domer. 

– Det er viktig at domer ikke får rykte på seg for å være en fattigmannsbolig. Da blir de aldri virkelig populære. Og vi trenger flere bærekraftige boliger, som kan ri av en storm.

(Denne saken sto på trykk i D2.)