Gudsforlatte plasser

Amerikanere som ikke går i kirken er pessimistiske med tanke på fremtiden. Timothy P. Carney mener kirkenes tapte posisjon forklarer Trumps valgseier i 2016. 

Donald Trump høstet applaus da han under primærvalgkampen i 2016 proklamerte at den amerikanske drømmen var død. 

– Folk følte at han så dem, sier forfatter Timothy P. Carney. – Men applausen var ikke like høy overalt. Mange amerikanerne føler den amerikanske drømmen lever i beste velgående, også i mange industrisamfunn. 

Kirkegjengerne var blant dem som ikke istemte klappsalvene, ifølge Carney. 

– Det er en feiloppfatning blant mange at kristenfolket stemte fram Trump. Kristenfolket er generelt sett optimistiske med tanke på framtiden. Trumps budskap ga derfor liten gjengklang hos dem, men under presidentvalget stilte de seg bak den republikansk kandidaten, slik de alltid gjør. 

Rundreiser

Carney har de siste årene vært på en fysisk rundreise i USA og på en digital rundreise i forskningsdata. Først ville han finne ut hvem det var som stemte på Trump under primærvalgene. Han fant ut at de ofte levde isolerte liv. At de tenderte mot å være arbeidsløse og ugifte. Så ville han finne ut hvorfor de manglet et sosialt nettverk. Han fant ut at de sjelden gikk i kirken. Da bestemte han seg for å skrive en bok.  

Den nyutgitte bok heter Alienated America, der beskriver han hvorfor enkelte steder i USA blomstrer mens andre opplever sosial uro. 

– At en hjørnesteinsbedrift stenger på et lite sted er et hardt slag for folk, men det trenger ikke  å utløse et skred av sosiale problemer.  Hvor godt et samfunn fungerer henger ofte sammen med hvor godt institusjonene fungerer. 

Kirken er ifølge Carney en uerstattelig institusjon i det amerikanske samfunnet. 

– Kirken gir folk et sosialt nettverk og folke en håndsrekning i vanskelige tider. Når kirken taper oppslutning, er det ikke automatisk slik at andre institusjoner fyller disse funksjonene. Mye velferd er innarbeidet i kirken som institusjon.

Alle bør derfor uroes seg over at tomme kirkebenker, ifølge Carney.

– Vi ser at folk som går i kirken er bedre stilt både økonomisk og sosialt.  

Høna og egget 

Ifølge Carney konsoliderer kirken også en annen viktig institusjon i det amerikanske samfunnet: ekteskapet.

– Dette har ikke vært populært å snakke om, men vi ser at barn født utenfor ekteskapet ofte dropper ut av skolen. Foreldrene sliter også ofte økonomisk. 

Her er det selvsagt ikke lett å vite hva om er høna og egget, hvilket Carney er den første til å innrømme. Har  de ugifte ustabil inntekt for de har ustabile samliv? Eller har de ustabile samliv fordi de er ustabile lønnsmotakere? Eller er det helt andre faktorer som gir de tallmessige utslagene. Tvillingstudier har imidlertid vist at menn som gifter seg, tjener mer penger enn tvillingbrødre med samme økonomiske utgangspunkt. Også vedrørende kirkens samfunnsbetydning viser Carney til flere kontrollstudier.

Carney mener det amerikanske samfunnet er mer avhengig av kirkeinstitusjoner enn mange land i Europa, der sekulariseringen har gått lengre. 

– USA er et lappeteppe av etniske og ideologiske grupperinger. Vi har et felles språk, men det har vi hentet utenfra. Vi er ikke rotfestet i gamle tradisjoner på samme måte som Europa og er derfor mer avhengig av sterke institusjoner. 

– Men konsoliderer ikke menighetene nettopp disse etniske og idelogiske inndelingene? Det er jo ikke sånn at muslimene og evangelikerne går i samme menighet. 

– På ett nivå gjør institusjonene  kanskje det, men både muslimer og evangelikere er mer aktive i lokalmiljøene og gjør mer frivillig arbeid enn de som ikke er tilknyttet menigheter. Dette kommer alle til gode. Jeg tror også vi er mer avhengige av kirkemiljøer i USA fordi vi ikke har så et like robust velferdssystem som mange land særlig i Nord-Europa. 

Lykkeforskning

I 2006 ga samfunnsøkonomen Richard Layard ut boka Happines: Lessons From a New Science. Der konkluderer han med at religiøse mennesker er lykkeligere enn sekulære, men at sekulære nasjoner  er lykkeligere enn nasjoner der religion dominerer. 

– Samsvarer Layards forskning med dine funn?

– Jeg har konsentrert meg om USA, men vedrørende lykkeforskning, så er det verdt å merke seg at de som rapporterer at de er moderat religiøse i USA ikke er spesielt lykkelige. Det kan være mange grunner til dette, men min teori er at moderat religiøse er passive medlemmer av kirken. Deltagelse i kirken er en nøkkelfaktor. Det er derfor de "svært religiøse" skårer høyest på lykkebarometerne, tror jeg. 

Aller høyest på nærmest alle barometre skårer mormonerne. 

– Ja,  delstaten Utah, der det bor mange mormonere, er også USAs lykkeligste. Her er det lav kriminalitet, tenåringsgraviditetene er sjeldne og kirkeinstitusjonene sterke. Enkelte vil kanskje hevde de er litt vel sterke og nesten en stat i staten, men lykkebarometerne tyder på at de gjør  mer godt enn vondt. 

– Hva er det som gjør at mormonerne utmerker seg positivt? 

–Naboskap står sentralt. Du har en moralsk plikt til å hjelpe naboen din og dette lærer de fra barnsben av. De har også et velferdssystem i kirken. Hvis du ikke har penger, kan du få en matkupong av biskopen og få deg nødvendig dagligvarer i en butikk betjent av menigheten. Dyrkingen av fellesskapet er altså en nøkkelfaktor. 

–  Illustrerende nok har også Utah en bikube i delstatsflagget, sier Carney

Overrasket over tilbakemeldingene

Carney, som selv tilhører en katolsk menighet, understreker samtidig at det aller fleste gudshus i USA er en positiv kraft i samfunnet. Muslimer som går i moskeen utmerker seg positivt i statistikkene. Det samme gjelder jøder som går i synagogen. 

I bokas avsluttende oppfordrer han derfor føderale myndigheter til å støtte religiøs aktivitet i sterkere grad enn i dag. Likevel understreker han at at boka hans henvender seg til borgerne snarer enn til lovgiverne. 

– Jeg oppfordrer folk til å slutte oppom lokalmenigheten og å være initiativrike. Selv arrangerer jeg piknik hver fredag i lokalmiljøet. Dette prøver vi å gjøre på en slik måte at byens hjemløse føler seg velkomne.

Mange har hittil vært lydhøre til både dette og hovedbudskapet hans om at kirken er en uerstattelig samfunnsinstitusjon. Det har tidvis overrasket han. 

– Jeg har blitt invitert på Morning Joe på MSNBC, som jo ikke er noen erkekonservativ plattform. Flere av mine svarte, liberale venner har også sagt: Dette er jo åpenbart, selvfølgelig er menighetene viktige. 

I den grad han har fått motstand, så har han fått det av Trump-supportere.

– Flere av de sier at fortvilelsen i USA kun skyldes fraværet av arbeidsplasser. Jeg er ikke uenig i at dette er en nøkkelfaktor, men det er bare den første dominiobrikken som faller. Sterke kirker forhindrer ofte en kjedereaksjon.

(Denne saken sto på trykk i Vårt Land april 2019.)