Heterodoksiens trossamfunn

Andelen konservative professorer har falt kraftig på amerikanske universiteter. Jonathan Haidt og Heterodox Academy mener venstreortodoksien truer ytringsfriheten.

Akademiske pilgrimer har ankommet fra hele kontinentet. 

Ved inngangen - la oss kalle det våpenhuset - får de utdelt en illustrert miniutgave av den hellige skriften, John Stuart Mills On Liberty. Og nede i salen, oppå scenen, foran en paljettfarget altertavle, står trossamfunnets yppersteprest, Jonathan Haidt.

– Vi har mistet meningsmangfoldet, sier han med predikantaktig gestikulering. – Universitetene har ikke bare blitt fiendtlige steder for konservative, men også for læring.

Elefantlignelsen

Haidt ble en slags akademisk superstjerne, da han i 2012 ga ut The Righteous Mind, der han viste hvordan konservative og progressive setter ulike moralske verdier i høysetet og dessuten skiller seg personlighetsmessig. 

Bevisstheten er en liten rytter oppå en stor elefant, ifølge Haidt. Elefanten er den strategiske intuisjonen, som styrer veivalgene våre, mens rytteren rettferdiggjør dem. Dess lenger vi tramper avgårde i det politiske landskapet, dess bedre argumenter vi for veivalgene våre, men vi forblir nokså ubehjelpelige til å forstå meningmotstandernes beveggrunner. I sidesynet skimter vi bare silhuetter som strener vekk fra oss. Vi ser ikke det de ser langs  livets landevei. Elefantmarsjen gir oss blindsoner. Omtrent slik går lignelsen.

Oppvåkningen

Venstrevridde universiteter, slike som fantes før år 2000, uroet aldri Haidt, men da han etter tusenårsskiftet så andelen konservative professorer falle ned mot ti prosent, ble han bekymret.

For hva var det John Stuart Mill sa igjen? At ikke sensur, men konformitet var ytringsfrihetens verste fiende?

I 2015 grunnla Haidt Heterodox Academy, som arbeider for meningsmangfold på amerikanske universitet. På hjemmesiden kan man lese at instituttet fraråder “trigger warnings”og “safe spaces”, samt andre tiltak som innskrenker ytringsfriheten. Universitetene skal være åpne for fri diskusjon. Alle meninger, så fremt de ikke er empirisk gale (nei, de vil ikke ha flat earthere på geologi-programmene), bør i utgangspunktet være velkomne. Kvotering av konservative er derimot  ikke nedfelt i heterodoksi-katekismen. I stedet vil man, ironisk nok, skape trygge ytringsrom for konservative.

Rettroenhet

Haidt & co ble stemplet som lakeier for høyresiden, men sanket snart sympatisører i takt med at studentopprørene ble voldeligere. Mange så riktignok gjennom fingrene på at Charles Murray ble jaget fra campuset i Middlebury. Han hadde tross alt skrevet om IQ og biologi. Eller at det oppsto gatekamper da Milo Yiannopoulos gjestet Berkeley. Han var tross alt et selvtitulert internettroll. Men så, litt etter litt, kom rapportene om at mange progressive lærere ble utsatt for represalier fordi de ikke var progressive nok.

Kravet om ideologisk renhet skremte brått folk på begge sider av den politiske aksen. Heterodox Academy består nå av om lag 2000 professorer og akademikere. Selveste Oprah Winfrey støtter instituttets mangfoldsarbeid.

Korstogene

Haidt stiger ned fra scenen og opp kommer en gruppe fordømte akademikere, som setter seg, illustrerende nok, i en slags hestesko, der ytterflankene krummer inn mot sentrum.

Et godt stykke ut på venstreflanken sitter Lucia Martinez Valdivia, som definerer seg som “sosialist etter europeiske standarder”, men likevel ikke fikk syndsforlatelse av en gruppe venstreradikale studenter på Reed College i Portland. Forbrytelsen? På pensumlista  for kurset om antikkens litteratur var det for mange hvite menn. Og Platon, som beviselig hadde skrevet nedsettende om kvinner, var ikke engang fjernet. Selv skulle Valdivia forelese om den kvinnelige oldtidslyriken Sapfo, men undervisningen ble umulig, da svartkledde studenter trampet inn i forelesningssalen og stilte seg opp på rekke med ryggen mot kateteret.

– Ideen deres om ytringsfrihet er at der har rett til å krenke andres, sier Valdivia.  

Ved siden av sitter evolusjonsbiologen Heather Heying, som sier hun lever i eksil etter at politiet ikke lenger kunne garantere for sikkerheten hennes på Evergreen State College i Washington. Evergreen ble erklært som en “social justice school”, da den nye rektoren tiltrådte i 2015. Siden har han fått mye kritikk for å være unnlatende overfor skolens venstreradikale og tidvis voldelige studenter. På en mobilvideo opplastet på youtube, holdes han også tilsynelatende som gissel av studentene.  

Heying mener det nå er på tide å begrense studentenes mulighet til å protestere.

– Jeg mener elevene bør avlegge en ed når de immatrikuleres på skolen, der de forplikter seg til å ikke sabotere andre elevers læring.

Arvesynd

Skoleåret 2014/2015 går igjen under konferansen, det var det sagnomsuste året man visstnok så fremveksten av såkalte social justice warriors.

 – Hvis en antropolog fra mars hadde kommet ned til jorda, så er det ingen tvil om at han hadde betraktet dem som fundamentalistisk religiøse, sier lingvisten John McWorther, som til daglig underviser på Columbia University.– Hør hvordan de snakker om hvite privilegier, som en slags flekk du ikke kan skrubbe vekk. Det er jo arvesynden det. Hør hvordan de snakker om dagen som skal komme, da USA endelig gjør opp for sin rasisme. Det er dommedagen.

iGenerasjonen

Undersøkelser, blant annet utført av General Social Survey, tyder på at den såkalte iGenerasjonen (født etter 1995, røft regnet) er mer skeptisk til ytringsfrihet enn tidligere generasjoner.

Haidt lanserte i sitt essay fra 2015 The Coddling of the American Mind teorien om at overbeskyttende helikopterforeldre har oppdratt en ømfintlig generasjon, som rett og slett ikke tåler å få verdensbildet sitt utfordret. I tillegg foreslår han at meningsortodoksien på universitetene, har ført til demonisering av konservative tankesett, som igjen har legitimert ønsket om sensur.

Alice Dreger, som ble skvist ut av Northwestern University etter hun ga ut en bok som berørte transseksualitet og medisinsk behandling, mener imidlertid hovedproblemet er at universitetene har begynt å oppføre seg som profitthungrige selskaper. I jakten på studentenes skolepenger mener hun de skreddersyr merkevaren etter målgruppeanalyser og behandler studentene som “kunder som alltid har rett”.

– Å bygge en merkevare handler om å kommunisere et enkelt entydig og populært budskap igjen og igjen. Universitetene bør drive med det motsatte.

Banning i kirka

I heterodoksien ånd har man samtidig selvsagt også invitert panelister som utfordrer ortodoksien blant heterodokserne. Historikeren Angus Johnston, som har studentaktivisme som sitt spesialfelt, mener den radikale venstresiden langt på vei må forstås som en reaksjon på alt-right bevegelsen og Donald Trumps presidentskap.

– Den offentlige samtalen vi har nå er ikke spesielt sivilisert, men jeg synes ikke nødvendigvis den trenger å være det.

Johnston minner om at studentopprørene på Berkeley i 1964, som innvarslet 68`ernes omkalfatring av universitetene og samfunnet, heller ikke fulgte de vante demokratiske spillereglene.

    – Hvis det de gjorde hadde blitt gjort i dag, så hadde mange av dere mislikt det. De omringet politibiler og hindret dem fra å gjøre jobben sin. Hvis ikke de hadde vært såpass ekstreme, ville dere aldri ha hørt om dem.

  Yale-professoren Jason Stanley på sin side mener man heller ikke må tillegge forskningsfunn om unges holdninger til ytringsfrihet for stor betydning.

  – Ja, vi har en ytringsfrihetskrise, men jeg mener krisen er at høyresiden har overtatt ytringfrihetsvokabularet og at de misbruker det. Mange unge på venstresiden sier de er skeptiske til ytringsfrihet, men det er fordi de forbinder begrepet med høyresiden.

Stanley setter også spørsmålstegn ved det heterodokse trossamfunnets gudsbilder.

– John Stuart Mill er ikke Jesus. Han skrev problematiske ting. Jeg tror ikke man trenger å få synspunktene sine utfordret av andre for å forstå dem.

Helgenen  

Hvis John Stuart Mill er Messias, så er kanskje Lindsay Shepherd en helgen i trossamfunnet. Under prisutdelingen hedres hun også med 5000 dollar fra instituttets kollekt.

Masterstudenten ble kjent da hun trykket på den røde opptaksknappen og sto opp mot tre av sine overordnede under et møte på Wilfred Laurier University i Canada. 23 åringen var kalt inn på teppet fordi hun som assistentlærer for førsteårsstudentene hadde spilt av et utdrag av en debatt, der Jordan Peterson var en av deltakerne. Den ene professoren antydet at Shepherd kunne miste stillingen sin fordi hun ikke hadde tatt tydelig avstand fra Peterson.

Offergave

Shepherd tror ikke det er mulig å gjøre akademisk karriere i dag, hvis man kritiserer venstresiden.

– Jeg kom i trøbbel fordi jeg viste et klipp av Jordan Peterson uten å ta side. Hvis man ikke engang kan være nøytral, så tviler jeg på at man slipper unna med å være høylytt kritisk. De fleste jeg ser som tar doktorgrader nå er også venstreradikale.

Shepherd saksøkte nylig Wilfred Laurier University for 3.6 millioner canadiske dollar, hvilket tilsvarer om lag 22 millioner norske kroner. Hvis hun vinner, vil hun donere penger til Heterodox Academy.

– Det er gledelig å se at folk her på Heterodox Academy er villige til å bygge bro mellom venstresiden og høyresiden. Men det er likevel interessant å høre hvordan mange av paneldeltagerne selv her posisjonerer seg ved å si “Hei, jeg er på venstresiden, altså..”  eller “Jeg er liberal”. Det virker som om de føler seg presset til å bedyre at de er på den riktige siden.

Selv ser ikke Shepherd for seg noen videre akademisk karriere etter hendelsene sist høst. Hun har også fått mange av studentene mot seg etter hun ble leder for en ytringsfrihetsgruppe og flere av arrangementene deres har blitt sabotert. Klistremerker med påskriften “fucking expel Lindsay Shepherd” har også blitt hengt opp på universitetsområdet.

Håpet hennes er imidlertid at universitetene i fremtiden åpner seg for folk som tenker annerledes, ikke bare folk som ser annerledes ut.

–Mange universiteter bør nok endre ansettelsespolitikk. De bør se etter  kandidater som interesserer seg for ulike ting enn professorene de allerede har. Og så må de anerkjenne at meningsmangfold faktisk har en egenverdi.

(Denne saken sto på trykk i Minerva juli 2018.)